Som jeg har nevnt tidligere, anbefaler jeg å vente med å etablere firma til du er i gang – da har du mer oversikt over hva du er best tjent med.
Hvis du velger den løsningen, er det et par terskler du bør være kjent med:
- 10 000 kr = det beløpet du kan tjene skattefritt pr år. Hva betyr dette for virksomheten din? At dersom du passerer 10 000 kr i inntekt og du fortsatt ikke har registrert firma, må du begynne å rapportere inn inntektene som personinntekt. Ingenting i veien for det, men da vil det altså beskattes som personinntekt også.
- 50 000 kr = den omsetningen du kan ha uten å betale merverdiavgift. Når du skal innrapportere merverdiavgift, må du ha et firma.
Et sted imellom disse to grensene går inntekten din over fra å kunne regnes som personinntekt til næringsinntekt. Den grensen er ikke fast definert, men beror på om det man driver med «er egnet for næring». Jeg vil tro at en god tommelfingerregel her er at når du ser du får en vedvarende inntektsstrøm, er du over i næring. Men innen du passerer kr 50 000, og det skjer jo forhåpentligvis i løpet av det første året, må du altså ha et firma på plass.
De mest aktuelle selskapsformene er:
- Enkeltmannsforetak
- Aksjeselskap
- NUF (norsk avdeling av utenlandsk foretak)
Fordeler med enkeltmannsforetak:
- Billig å starte – det koster ingenting å registere i enhetsregisteret og kr 2 000 i foretaksregisteret
- Enkelt å starte (du trenger ingen aksjeemisjon, styre, revisor, eller noe annet komplisert)
Ulemper med enkeltmannsforetak:
- Du er personlig ansvarlig dersom firmaet går konk
- Du må ha etternavnet ditt i foretaksnavnet, og foretaksnavnet må stå på alle fakturaer og andre dokumenter. Dvs at dersom du heter Gudbrandsdølen til etternavn og vil starte en nettbutikk som selger couture og som du ønsker å kalle Couture Online, må firmaet hete Gudsbrandsdølen Couture Online. Dette kan kanskje virke som en bagatell, men branding blir stadig viktigere, og da bør man i alle fall ha tatt stilling til om man er bekvem med å ha etternavnet sitt som en del av merkevaren.
Fordeler med aksjeselskap:
- Høy anseelse. «Alle» seriøse norske firmaer velger aksjeselskap. Det forteller at du er seriøs, at du er kommet for å bli, at du har råd til askjekapital og revisor, og at bedriften har et styre.
- Begrenset ansvar. Hvis bedriften går konk, trenger ikke du å gjøre det.
Ulemper med aksjeselskap:
- Dyrt å sette opp. P.t. kreves kr 30 000 i startkapital.
- Strenge bokførings- og arkiveringsplikter
- Mer administrasjon. Du vil kanskje trenge revisor, og iallfall regnskapsfører. Du vil trenge et styre, forholde deg til aksjeloven og statlige krav.
Fordeler med NUF:
- Begrenset ansvar, fungerer akkurat som et aksjeselskap i så måte (såfremt morselskapet er et aksjeselskap)
- Ikke påkrevd aksjekapital
- Enkelt å etablere. Hvis du etablerer et NUF som en norsk avdeling av et britisk limited-selskap, vil det koste deg hele £18 og 5 minutter hos Companies House å registrere det britiske limited-firmaet. Deretter følger du informasjon hos Altinn om hvordan du etablerer den norske avdelingen. Det er betydelig enklere enn prosedyren for å starte og vedlikeholde et AS.
Ulemper med NUF:
- Du må forholde deg til to selskap – ikke ett. Du er forpliktet til å følge krav til myndigetsrapportering i moderlandet også selv om morselskapet er sovende. Dersom du for eksempel ikke overholder tidsfristene til Companies House, vil de slette firmaet.
- Noe frynsete rykte. Nettopp på grunn av ovennevnte finnes det visstnok en del norske NUF hvor morselskapet har problemer eller er slettet, og det er da tvilsomt hva slags enhet man har med å gjøre, i og med at et NUF ikke kan være helt selvstendig; i så fall må det konverteres til aksjeselskap.
Oppsummering:
Jeg vil si at valg av foretaksform først og fremst henger på størrelsen til firmaet. Hvis du satser stort fra grunnen av, med flere ansatte og millioner i oppstartskapital, er det ikke så mye å lure på. Da bør du registerere AS. Det er dette de norske myndighetene ønsker at du skal gjøre, og det vil gi deg høyere anseelse i markedet fra starten av. (For å sitere Mad Men litt løselig etter hukommelsen: «Ordinary cars are for when you are going somewhere – this car is for when you have arrived.»)
Dersom du på den annen side bare planlegger å tilby f eks oversettingstjenester i liten skala og du ikke er redd for firmaets økonomi, er enkeltmannsforetak en grei løsning.
Et sted midt imellom ligger NUF og vaker. Det har de samme fordelene og vekstmulighetene som AS, men nyter mindre anseelse. Et nøkkelord her kan være om bedriften din er avhengig av anseelse i det norske markedet for å lykkes. Dersom du skal starte en tele- eller postombæringstjeneste, bør det være et AS. Dersom du skal selge spåtjenester, betyr det antagelig ikke all verden hva selskapsformen er.
